Frihet, ansvar og felleskap

Frihet betyr at vi kan ta egne valg. For eksempel kan du velge hva du vil studere, hvordan du vil kle deg, eller hvem du vil være venn med. Men frihet krever også ansvar. Det betyr at du må tenke over hvordan valgene dine påvirker andre. Hvis du for eksempel har frihet til å si hva du mener, har du også ansvar for å gjøre det på en respektfull måte. 

Fellesskap handler om å være en del av noe større – som en klasse, en vennegjeng, en familie eller et samfunn. Et konkret eksempel på fellesskap er når vi hjelper hverandre med arbeidsoppgaver på skole eller jobb, støtter en venn som har det vanskelig, eller samarbeider for å få til noe sammen. Når vi tar ansvar og viser omtanke, blir fellesskapet sterkere – og vi får det bedre sammen. 

Klikk her for å se ordliste

En frihet (une liberté)
Muligheten til å velge selv og bestemme over eget liv.
La possibilité de choisir soi-même et de décider de sa propre vie.

Et ansvar (une responsabilité)
Å ta hensyn til hva valgene dine betyr for deg og andre.
Prendre en compte ce que tes choix signifient pour toi et pour les autres.

Et fellesskap (une communauté)
En gruppe mennesker som støtter og hjelper hverandre.
Un groupe de personnes qui se soutiennent et s’entraident.

Et valg (un choix)
Å bestemme seg for noe, som hva man vil gjøre eller mene.
Décider de quelque chose, comme ce que l’on veut faire ou penser.

En respekt (le respect)
Å behandle andre med høflighet og omtanke.
Traiter les autres avec politesse et considération.

En trygghet (la sécurité)
Å føle seg trygg og beskyttet, både fysisk og følelsesmessig.
Se sentir en sécurité et protégé, physiquement et émotionnellement.

Et samarbeid (une coopération)
Å jobbe sammen med andre for å nå et felles mål.
Travailler avec les autres pour atteindre un objectif commun.

Å hjelpe (aider)
Å støtte eller gjøre noe godt for noen som trenger det.
Soutenir ou faire quelque chose de bien pour quelqu’un qui en a besoin.

En omtanke (l’attention / la bienveillance)
Å bry seg om hvordan andre har det.
Se soucier du bien-être des autres.

Et samfunn (une société)
Alle mennesker som lever sammen og påvirker hverandre.
Toutes les personnes qui vivent ensemble et s’influencent mutuellement.

Leseforståelse og ordinnlæring:

Grammatikk:

Leddsetninger

Hva er en leddsetning?

En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, men som er en del av en større setning (en helsetning). Den er et ledd i helsetningen, for eksempel som subjekt, objekt eller adverbial.

Kjennetegn på leddsetninger:

• De starter ofte med en subjunksjon som at, fordi, hvis, når, selv om, mens, siden.
• De har subjekt og verbal, men gir ikke full mening alene.
• De står vanligvis etter helsetningen, men kan også komme først.

Eksempler fra teksten:

• at vi kan ta egne valg (starter med «at»)
• når vi tar ansvar og viser omtanke (starter med «når»)
• hvis du har frihet til å si hva du mener (starter med «hvis»)

Hovedregel for ordstilling i leddsetninger:
I helsetninger er regelen ofte verb på plass 2 (V2-regelen). I leddsetninger flyttes verbet bakover. Verbet kommer ofte etter subjektet. Verbet står ofte til slutt i setningen:

Et eksempel på ordstilling:

Helsetning + subjunksjon + subjekt + verb
Jeg vet(Helsetningen)  at(subjunksjon)   du(subjekt)  må(hjelpeverb) tenke over hvordan valgene dine påvirker (hovedverb) andre.

Noen vanlige subjunksjoner

1. at – Jeg vet at du kommer hit.
2. fordi – Vi dro hjem fordi det regnet.
3. hvis – Du får bli med hvis du kan.
4. når – Vi drar når vi er klare.
5. mens – Hun sang mens han spilte gitar.
6. selv om – Vi gikk ut selv om det var kaldt.
7. siden – Jeg blir hjemme siden jeg er syk.
8. før – Vi spiser før vi drar.
9. etter at – Vi ryddet opp etter at vi hadde spist.
10. slik at – Jeg forklarte det slik at alle forsto.
11. om – Jeg lurer på om han kommer.

Oppgaver til leddsetninger

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid som brukes for å uttrykke handlinger eller tilstander som skjedde i fortiden. På norsk kalles den ofte fortid. Det er en av de vanligste verbtidene i norsk, og brukes når man forteller om noe som har skjedd.

Eksempler på preteritum:

• Jeg spiste middag klokken seks.
• Hun gikk til skolen i går.
• Vi så en film i helgen.

Hvordan dannes preteritum?

Det kommer an på verbtypen. Norsk har både svake og sterke verb:

1. Svake verb:

Disse får ofte en endelse som -et, -te, eller -de i preteritum.

• å snakke → snakket
• å leve → levde
• å kjøpe → kjøpte

2. Sterke verb:

Disse endrer ofte vokalen i stammen.

• å skrive → skrev
• å gå → gikk
• å se → så

Oppgaver til preteritum

Diktat:

Pages : 1 2 3 4 5