Helsesystemet i Norge

I Norge har alle en fastlege. Det er fastlegen vi kontakter først for å få medisinsk hjelp. Trenger vi mer hjelp, blir vi sendt til et sykehus. Sykehusene kan gi oss spesialistbehandling og operasjoner.

Legevakten er åpen hele døgnet for akutt medisinsk hjelp. Vi kan ringe legevakten på telefonnummer 116 117 for å få hjelp ved akutte sykdommer, skader eller kriser. Er det en livstruende situasjon, skal man ringe ambulansetjenesten på telefonnummer 113.

Det er apotekene i Norge som selger medisiner og helseprodukter. Det er legen som skriver en resept på medisinene vi trenger, så henter vi dem på apoteket. På apoteket kan vi også få råd om bruk av medisiner og andre helseprodukter.

Noen personer har frikort. Det betyr at de ikke trenger å betale egenandeler for helsetjenester dersom de har betalt over et konkret beløp i løpet av et kalenderår. I 2024 er beløpet 3165 kroner. Når man når dette beløpet, får man frikort. Det betyr at du ikke trenger å betale egenandeler for resten av året.

Barn og unge går gratis til tannlegen i Norge, frem til de er 18 år gamle. Behandlingen de får er også gratis. Voksne må betale for tannlege, men de kan søke om økonomisk støtte til behandlinger.

Det er viktig at legen og pasienten har tillit til hverandre og samarbeider. Legen lytter til pasienten, og legen gir råd og behandling. Pasienten kan stille spørsmål og være med på å bestemme behandling. Det gjør at pasienten føler seg trygg og ivaretatt.

Disse frasene bruker vi ofte hos fastlegen eller hos tannlegen:

“Jeg vil gjerne bestille en legetime.”

“Jeg har hatt feber i tre dager.”

“Jeg har vondt i halsen.”

“Jeg tror at jeg har halsbetennelse.”

“Jeg tror at jeg har en infeksjon.”

“Kan du skrive ut en resept for meg?”

“Jeg trenger en sykemelding.”

“Kan du ta en blodprøve?”

“Jeg føler meg svimmel.”

“Jeg har smerter i magen.”

“Det gjør vondt i tanna.”

“Det iser i tanna.”

“Det gjør vondt i foten.”

“Jeg tror at det er et hull i tanna mi.”

Trykk her for å se ordliste

En fastlege (የመደበኛ ዶክተር):
Det er fastlegen vi kontakter først for å få medisinsk hjelp.
ይህ ለህክምና እገዛ መጀመሪያ የምንገናኘው ዶክተር ነው።

Et sykehus (ሆስፒታል):
Sykehusene kan gi oss mer avansert behandling og operasjoner.
ሆስፒታሎች በጣም የላቀ ህክምናና ቀዶ ጥገና ሊሰጡን ይችላሉ።

En legevakt (የአስቸኳይ ሕክምና ጣቢያ):
Vi kan ringe legevakten på telefonnummer 116 117 for å få hjelp ved akutte sykdommer, skader eller kriser.
አስቸኳይ ሕመሞች፣ ጉዳቶች ወይም ክሪሲሶች ላይ እገዛ ለማግኘት 116 117 ወደ ይደውላሉ።

En ambulansetjeneste (የአምቡላንስ አገልግሎት):
Er det en livstruende situasjon, skal man ringe ambulansetjenesten på telefonnummer 113.
ሕይወትን ከደንጋጤ ውስጥ ያስገባ ሁኔታ ከሆነ 113 በመደወል አምቡላንስ መጠራት አለበት።

Et apotek (ፋርማሲ):
Det er apotekene i Norge som selger medisiner og helseprodukter.
በኖርዌይ ያሉ ፋርማሲዎች መድሃኒቶችንና የጤና ምርቶችን ይሸጣሉ።

En resept (የመድሃኒት ትእዛዝ):
Det er legen som skriver en resept på medisinene vi trenger, så henter vi dem på apoteket.
ዶክተር የምንፈልገውን መድሃኒት ይጽፋል፣ እኛም በፋርማሲ እንወስዳለን።

Et frikort (ነፃ ካርድ):
Det betyr at de ikke trenger å betale egenandeler for helsetjenester dersom de har betalt over et konkret beløp i løpet av et kalenderår.
በአንድ ዓመት ውስጥ ከተወሰነ መጠን በላይ ቢከፍሉ ከኋላ እንደገና አይከፍሉም ማለት ነው።

En egenandel (ራስ የሚከፈል ክፍያ):
En del av kostnaden for helsetjenester som pasienten må betale selv.
የጤና አገልግሎት ክፍያ ከፊል ታካሚው ራሱ የሚከፍለው።

En tannlege (የጥርስ ሐኪም):
En helseperson som behandler tenner og munnhule.
ጥርሶችንና አፍን የሚያክም ባለሙያ።

En tillit (እምነት):
En følelse av trygghet og sikkerhet mellom lege og pasient.
በዶክተርና ተገልጋይ መካከል የመረጋጋት ስሜት።

Et samarbeid (ትብብር):
Når lege og pasient jobber sammen for å oppnå best mulig behandling.
ዶክተርና ታካሚ አብረው በመስራት የተሻለ ህክምና ማግኘት።

En legetime (የዶክተር ቀጠሮ):
“Jeg vil gjerne bestille en legetime.”
“የዶክተር ቀጠሮ ማስያዝ እፈልጋለሁ።”

En feber (ትኩሳት):
“Jeg har hatt feber i tre dager.”
“ሶስት ቀን ትኩሳት ነበረብኝ።”

En hals (ጉሮሮ):
“Jeg har vondt i halsen.”
“ጉሮሮዬ ይቆጣል።”

En halsbetennelse (የጉሮሮ ኢንፌክሽን):
“Jeg tror at jeg har halsbetennelse.”
“የጉሮሮ ኢንፌክሽን እንዳለኝ አስባለሁ።”

En infeksjon (ኢንፌክሽን):
“Jeg tror at jeg har en infeksjon.”
“ኢንፌክሽን አለኝ ይመስለኛል።”

En sykemelding (የህመም ዕረፍት ሰነድ):
“Jeg trenger en sykemelding.”
“የህመም ዕረፍት ሰነድ እፈልጋለሁ።”

En blodprøve (የደም ምርመራ):
“Kan du ta en blodprøve?”
“የደም ምርመራ ልትወስድ ትችላለህ?”

Å være svimmel (ራስ መዞር):
“Jeg føler meg svimmel.”
“ራሴ እንደሚዞር እሰማለሁ።”

Smerter (ህመም):
“Jeg har smerter i magen.”
“በሆዴ ህመም አለኝ።”

En tann (ጥርስ):
“Det gjør vondt i tanna.”
“ጥርሴ ይቆጣል።”

Ising (ስሜታዊነት):
“Det iser i tanna.”
“ጥርሴ ስሜታዊ ነው።”

En fot (እግር):
“Det gjør vondt i foten.”
“እግሬ ይቆጣል።”

Et hull (የጥርስ ጉድጓድ):
“Jeg tror at det er et hull i tanna mi.”
“በጥርሴ ጉድጓድ እንዳለ አስባለሁ።”

Leseforståelse og ordinnlæring

Leseforståelse:

Spørsmål fra teksten

Nå skal du svare på spørsmål fra teksten. Skriv “start” for å begynne. Forsøk å skrive med hele setninger.

ገጾች፥ 1 2 3