På jobb på eldresenteret
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina, og hun har lang erfaring i yrket. I hjemlandet jobbet hun på et stort sykehus, og hun hadde ansvar for mange ansatte. I Norge har hun fått jobb på et eldresenter. Hun trives godt i jobben, og hun er glad for å praktisere yrket sitt her. Nedenfor beskriver hun en typisk arbeidsdag på eldresenteret.
Alexandra forteller: å jobbe på et eldresenter
Jeg synes det er fint og viktig å jobbe på eldresenteret. En vanlig arbeidsdag starter tidlig. Jeg begynner på jobben klokka sju og møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte. På møtet snakker vi om dagens oppgaver, og om hvilke beboere som trenger ekstra hjelp. Det er en god start på dagen, og vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull og trygg hverdag.
Etter morgenmøtet går jeg til beboerne for å si god morgen. Mange av dem trenger hjelp med morgenstellet. Jeg hjelper dem med å stå opp, vaske seg, pusse tennene og ta på klær. Noen trenger mer hjelp enn andre, og jeg prøver alltid å være tålmodig, og vennlig. Jeg vil at de skal ha det bra, og jeg føler meg heldig som kan hjelpe dem.
Når morgenstellet er ferdig, går vi til frokosten. Jeg hjelper beboerne med å finne plassene sine og serverer dem mat. Noen trenger hjelp til å spise, og andre klarer seg selv. Jeg lager kaffe eller te, og vi snakker sammen. Det er hyggelig å høre på dem, og jeg ser at de blir glade fordi jeg lytter til historiene deres.
Etter frokost er det tid for aktiviteter. På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute. Jeg hjelper til med å planlegge aktivitetene og oppmuntrer beboerne til å være med. Mange liker å prate, og jeg hører gjerne på hva de forteller.
Når det er lunsj, serverer vi mat igjen. Jeg hjelper dem som trenger det, og vi rydder sammen etterpå. Etter lunsj hviler ofte beboerne litt, og jeg jobber med andre oppgaver.
Å jobbe på eldresenteret er travelt og fint. Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre. Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Trykk her for å se ordliste
En sykepleier (kalkaaliso)
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina.
Alexandra waxay leedahay waxbarasho kalkaaliso oo ay ka qaadatay Ukraine.
Et eldresenter (xarun daryeel dadka waayeelka ah)
I Norge har hun fått jobb på et eldresenter.
Norway gudaheeda, waxay ka heshay shaqo xarun daryeel dadka waayeelka ah.
En beboer (degane)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
Waxaan wadaagnaa macluumaad muhiim ah oo ku saabsan deganeyaasha si aan u siino nolol maalinle ah oo ammaan ah.
En hverdag (nolol maalinle ah)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
Waxaan wadaagnaa macluumaad muhiim ah oo ku saabsan deganeyaasha si aan u siino nolol maalinle ah oo ammaan ah.
Å være tålmodig (samir leh ahaansho)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
Mar walba waxaan isku dayaa inaan noqdo samir leh oo saaxiibtinimo leh.
Vennlig (saaxiibtinimo leh)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
Mar walba waxaan isku dayaa inaan noqdo samir leh oo saaxiibtinimo leh.
Et ansvar (mas’uuliyad)
I hjemlandet hadde hun ansvar for mange ansatte.
Dalkeeda, waxay mas’uul ka ahayd shaqaale badan.
En kollega (saaxiib shaqo)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
Waxaan la kulmaa saaxiibadayda shaqo ee fiican shir subaxeed.
Et morgenmøte (shir subaxeed)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
Waxaan la kulmaa saaxiibadayda shaqo ee fiican shir subaxeed.
En trygghet (ammaan / dareen ammaan)
Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Bixinta ammaan iyo taageero deganeyaasha waxay ka dhigtaa shaqadan mid macno leh aniga.
Omsorgsfull (daryeel leh)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull hverdag.
Waxaan wadaagnaa macluumaad muhiim ah oo ku saabsan deganeyaasha si aan u siino nolol maalinle ah oo daryeel leh.
Trivelig (raaxo leh / farxad leh)
Det er trivelig å høre historiene til beboerne.
Way raaxo badan tahay in la maqlo sheekooyinka deganeyaasha.
Aktiviteter (hawlo)
På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute.
Xarunta dadka waayeelka ah, waxaan leenahay hawlo badan sida ciyaaro, muusig, farsamo gacneed iyo socod gaaban oo dibadda ah.
Et morgenstell (daryeel subaxeed)
Jeg hjelper beboerne med morgenstellet.
Waxaan ka caawiyaa deganeyaasha daryeelka subaxeed.
Historier (sheekooyin)
Det er hyggelig å høre på historiene deres.
Way fiicantahay in la dhageysto sheekooyinkooda.
Trygg (ammaan / kalsooni leh)
Jeg vil at de skal føle seg trygge og ha det bra.
Waxaan rabaa inay dareemaan ammaan oo ay fiicnaadaan.
Meningsfull (macno leh)
Jeg synes det er fint og meningsfullt å jobbe på eldresenteret.
Waxaan u arkaa inay tahay wax wanaagsan oo macno leh in laga shaqeeyo xarunta dadka waayeelka ah.
Stolt (ku faanid)
Jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre.
Waxaan dareemaa faan sababtoo ah waxaan caawiyaa dadka kale.
Takknemlig (mahadsan)
Beboerne blir takknemlige når jeg lytter til dem.
Deganeyaashu way mahadnaqaan marka aan dhegeysto.
Givende (faa’iido leh / qancisa)
Å jobbe på eldresenteret er både travelt og givende.
Ka shaqaynta xarunta dadka waayeelka ah waa mashquul laakiin sidoo kale faa’iido leh.
Krevende (dhib badan / culus)
Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt.
Maalmaha qaar way adkaan karaan, laakiin waxaan dareemaa faan.
Håndarbeid (farsamo gacneed)
På eldresenteret har vi aktiviteter som håndarbeid.
Xarunta dadka waayeelka ah waxaan ku leenahay hawlo sida farsamo gacneed.
Glad (faraxsan)
Jeg blir glad fordi jeg kan hjelpe andre.
Waxaan noqdaa faraxsan sababtoo ah waxaan caawin karaa dadka kale.
Leseforståelse:
Adjektiv:
Adjektiv er ord som beskriver substantiv (for eksempel personer, ting eller steder). Vi setter vanligvis adjektivet foran substantivet vi vil beskrive. Substantivets kjønn, tall og bestemthet bestemmer hvordan vi bøyer adjektivet.
Regelrett bøyning i ubestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall |
| en stor stol | ei stor stue | et stort kjøkken | store rom |
| en god frokost | ei god hjelp | et godt samarbeid | gode aktiviteter |
| en fin dag | ei fin uke | et fint morgenmøte | fine historier |
| en trygg vei | ei trygg dame | et trygt hjem | trygge personer |
Regelrett bøyning i bestemt form:
I bestemt form plasserer vi vanligvis determinativene (pekeordene) den, det og de foran adjektivene. Dette kalles dobbelt bestemthet og er ganske uvanlig i språk utenfor Norden (Norge, Sverige og Danmark).
Tips: Snakk med KI-boten på siden for mer informasjon om dobbelt bestemthet.
| hankjønn* | hunkjønn* | intetkjønn | flertall |
| den store stolen | den store stua | det store kjøkkenet | de store rommene |
| den gode frokosten | den gode hjelpa | det gode samarbeidet | de gode aktivitetene |
| den fine dagen | den fine uka | det fine morgenmøtet | de fine historiene |
| den trygge veien | den trygg dame | det trygge hjemmet | de trygge personene |
Oppgave
Uregelrett bøyning i ubestemt form:
Noen adjektiv følger ikke alltid de samme reglene når vi bøyer dem. Disse kaller vi uregelrette.
Dette gjelder særlig adjektiv som slutter på:
- -el (gammel, skummel, svimmel, enkel, travel, edel, ussel…)
- -en (åpen, sulten, sliten, våken, moden, skitten, naken, gyllen…)
- -er (sikker, usikker, vakker, lekker, fager…)
- -sk (norsk, ukrainsk, spansk, arabisk, europeisk, asiatisk, økonomisk, romantisk, typisk, politisk…)
- –ig (viktig, uviktig, mulig, umulig, farlig, koselig, vennlig, trivelig, tydelig, personlig, nødvendig…)
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | en gammel stol | ei gammel dame | et gammelt hus | gamle* mennesker |
| Slutter på -en | en åpen bil | ei åpen dør | et åpent vindu | åpne* dører |
| Slutter på -er | en vakker dag | ei vakker jente | et vakkert maleri | vakre* omgivelser |
| Slutter på -sk | en spansk vin | ei spansk drue | et spansk* ektepar | spanske viner |
| Slutter på -ig | en koselig mann | ei koselig dame | et koselig* møte | koselige personer |
Uregelrett bøyning i bestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | den gamle stolen | den gamle dama | det gamle hus | de gamle menneskene |
| Slutter på -en | den åpne bilen | den åpne døra | det åpne vinduet | de åpne dørene |
| Slutter på -er | den vakre dagen | den vakre jenta | det vakre maleriet | de vakre omgivelsene |
| Slutter på -sk | den spanske vinen | den spanske drua | det spanske ekteparet | de spanske vinene |
| Slutter på -ig | den koselige mannen | den koselige dama | det koselige møtet | de koselige personene |
Oppgave
Adjektivet liten bøyes litt annerledes i både ubestemt og bestemt form og må derfor pugges:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Ubestemt form | en liten stol | ei lita jente | et lite hus | små porsjoner |
| Bestemt form | den lille stolen | den lille jenta | det lille huset | de små porsjonene |
Oppgave
Adjektiv i setninger med verbet å være (er/var/har vært):
Av og til bruker vi adjektiv etter verbet å er/var/har vært (å være) for å beskrive subjektet i setningen. Da kan substantivet noen ganger være i bestemt form, mens adjektivet har ubestemt form:
- Stolen er gammel.
- Morgenmøtet var fint.
- Vinduet har vært åpent lenge nok nå. Lukk det!