På jobb på eldresenteret
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina, og hun har lang erfaring i yrket. I hjemlandet jobbet hun på et stort sykehus, og hun hadde ansvar for mange ansatte. I Norge har hun fått jobb på et eldresenter. Hun trives godt i jobben, og hun er glad for å praktisere yrket sitt her. Nedenfor beskriver hun en typisk arbeidsdag på eldresenteret.
Alexandra forteller: å jobbe på et eldresenter
Jeg synes det er fint og viktig å jobbe på eldresenteret. En vanlig arbeidsdag starter tidlig. Jeg begynner på jobben klokka sju og møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte. På møtet snakker vi om dagens oppgaver, og om hvilke beboere som trenger ekstra hjelp. Det er en god start på dagen, og vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull og trygg hverdag.
Etter morgenmøtet går jeg til beboerne for å si god morgen. Mange av dem trenger hjelp med morgenstellet. Jeg hjelper dem med å stå opp, vaske seg, pusse tennene og ta på klær. Noen trenger mer hjelp enn andre, og jeg prøver alltid å være tålmodig, og vennlig. Jeg vil at de skal ha det bra, og jeg føler meg heldig som kan hjelpe dem.
Når morgenstellet er ferdig, går vi til frokosten. Jeg hjelper beboerne med å finne plassene sine og serverer dem mat. Noen trenger hjelp til å spise, og andre klarer seg selv. Jeg lager kaffe eller te, og vi snakker sammen. Det er hyggelig å høre på dem, og jeg ser at de blir glade fordi jeg lytter til historiene deres.
Etter frokost er det tid for aktiviteter. På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute. Jeg hjelper til med å planlegge aktivitetene og oppmuntrer beboerne til å være med. Mange liker å prate, og jeg hører gjerne på hva de forteller.
Når det er lunsj, serverer vi mat igjen. Jeg hjelper dem som trenger det, og vi rydder sammen etterpå. Etter lunsj hviler ofte beboerne litt, og jeg jobber med andre oppgaver.
Å jobbe på eldresenteret er travelt og fint. Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre. Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Trykk her for å se ordliste
En sykepleier (bir hemşire)
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina.
Alexandra Ukrayna’dan hemşirelik eğitimi almıştır.
Et eldresenter (bir huzurevi)
I Norge har hun fått jobb på et eldresenter.
Norveç’te bir huzurevinde iş buldu.
En beboer (bir sakin)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
Sakinlere güvenli bir günlük yaşam sağlamak için onlar hakkında önemli bilgileri paylaşırız.
En hverdag (bir günlük yaşam)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
Sakinlere güvenli bir günlük yaşam sağlamak için onlar hakkında önemli bilgileri paylaşırız.
Å være tålmodig (sabırlı olmak)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
Her zaman sabırlı ve nazik olmaya çalışırım.
Vennlig (nazik)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
Her zaman sabırlı ve nazik olmaya çalışırım.
Et ansvar (bir sorumluluk)
I hjemlandet hadde hun ansvar for mange ansatte.
Kendi ülkesinde birçok çalışan için sorumluluğu vardı.
En kollega (bir meslektaş)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
Sabah toplantısı için iyi meslektaşlarımla buluşurum.
Et morgenmøte (bir sabah toplantısı)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
Sabah toplantısı için iyi meslektaşlarımla buluşurum.
En trygghet (bir güven duygusu)
Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Sakinlere güven ve destek sağlamak, bu işi benim için anlamlı kılar.
Omsorgsfull (şefkatli)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull hverdag.
Sakinlere şefkatli bir günlük yaşam sağlamak için önemli bilgileri paylaşırız.
Trivelig (hoş)
Det er trivelig å høre historiene til beboerne.
Sakinlerin hikâyelerini dinlemek hoştur.
Aktiviteter (etkinlikler)
På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute.
Huzurevinde oyunlar, müzik, el işleri ve dışarıda kısa yürüyüşler gibi birçok etkinliğimiz var.
Et morgenstell (sabah bakımı)
Jeg hjelper beboerne med morgenstellet.
Sakinlere sabah bakımı konusunda yardımcı olurum.
Historier (hikâyeler)
Det er hyggelig å høre på historiene deres.
Onların hikâyelerini dinlemek hoş olur.
Trygg (güvende / kendinden emin)
Jeg vil at de skal føle seg trygge og ha det bra.
Onların kendilerini güvende hissetmelerini ve iyi olmalarını istiyorum.
Meningsfull (anlamlı)
Jeg synes det er fint og meningsfullt å jobbe på eldresenteret.
Huzurevinde çalışmanın güzel ve anlamlı olduğunu düşünüyorum.
Stolt (gururlu)
Jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre.
Başkalarına yardım ettiğim için gurur duyuyorum.
Takknemlig (minnettar)
Beboerne blir takknemlige når jeg lytter til dem.
Onları dinlediğimde sakinler minnettar olur.
Givende (tatmin edici)
Å jobbe på eldresenteret er både travelt og givende.
Huzurevinde çalışmak hem yoğun hem de tatmin edicidir.
Krevende (zorlayıcı)
Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt.
Bazı günler biraz zorlayıcı olabilir, ama kendimi gururlu hissediyorum.
Håndarbeid (el işi)
På eldresenteret har vi aktiviteter som håndarbeid.
Huzurevinde el işi gibi etkinliklerimiz var.
Glad (mutlu)
Jeg blir glad fordi jeg kan hjelpe andre.
Başkalarına yardım edebildiğim için mutlu oluyorum.
Leseforståelse:
Adjektiv:
Adjektiv er ord som beskriver substantiv (for eksempel personer, ting eller steder). Vi setter vanligvis adjektivet foran substantivet vi vil beskrive. Substantivets kjønn, tall og bestemthet bestemmer hvordan vi bøyer adjektivet.
Regelrett bøyning i ubestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall |
| en stor stol | ei stor stue | et stort kjøkken | store rom |
| en god frokost | ei god hjelp | et godt samarbeid | gode aktiviteter |
| en fin dag | ei fin uke | et fint morgenmøte | fine historier |
| en trygg vei | ei trygg dame | et trygt hjem | trygge personer |
Regelrett bøyning i bestemt form:
I bestemt form plasserer vi vanligvis determinativene (pekeordene) den, det og de foran adjektivene. Dette kalles dobbelt bestemthet og er ganske uvanlig i språk utenfor Norden (Norge, Sverige og Danmark).
Tips: Snakk med KI-boten på siden for mer informasjon om dobbelt bestemthet.
| hankjønn* | hunkjønn* | intetkjønn | flertall |
| den store stolen | den store stua | det store kjøkkenet | de store rommene |
| den gode frokosten | den gode hjelpa | det gode samarbeidet | de gode aktivitetene |
| den fine dagen | den fine uka | det fine morgenmøtet | de fine historiene |
| den trygge veien | den trygg dame | det trygge hjemmet | de trygge personene |
Oppgave
Uregelrett bøyning i ubestemt form:
Noen adjektiv følger ikke alltid de samme reglene når vi bøyer dem. Disse kaller vi uregelrette.
Dette gjelder særlig adjektiv som slutter på:
- -el (gammel, skummel, svimmel, enkel, travel, edel, ussel…)
- -en (åpen, sulten, sliten, våken, moden, skitten, naken, gyllen…)
- -er (sikker, usikker, vakker, lekker, fager…)
- -sk (norsk, ukrainsk, spansk, arabisk, europeisk, asiatisk, økonomisk, romantisk, typisk, politisk…)
- –ig (viktig, uviktig, mulig, umulig, farlig, koselig, vennlig, trivelig, tydelig, personlig, nødvendig…)
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | en gammel stol | ei gammel dame | et gammelt hus | gamle* mennesker |
| Slutter på -en | en åpen bil | ei åpen dør | et åpent vindu | åpne* dører |
| Slutter på -er | en vakker dag | ei vakker jente | et vakkert maleri | vakre* omgivelser |
| Slutter på -sk | en spansk vin | ei spansk drue | et spansk* ektepar | spanske viner |
| Slutter på -ig | en koselig mann | ei koselig dame | et koselig* møte | koselige personer |
Uregelrett bøyning i bestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | den gamle stolen | den gamle dama | det gamle hus | de gamle menneskene |
| Slutter på -en | den åpne bilen | den åpne døra | det åpne vinduet | de åpne dørene |
| Slutter på -er | den vakre dagen | den vakre jenta | det vakre maleriet | de vakre omgivelsene |
| Slutter på -sk | den spanske vinen | den spanske drua | det spanske ekteparet | de spanske vinene |
| Slutter på -ig | den koselige mannen | den koselige dama | det koselige møtet | de koselige personene |
Oppgave
Adjektivet liten bøyes litt annerledes i både ubestemt og bestemt form og må derfor pugges:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Ubestemt form | en liten stol | ei lita jente | et lite hus | små porsjoner |
| Bestemt form | den lille stolen | den lille jenta | det lille huset | de små porsjonene |
Oppgave
Adjektiv i setninger med verbet å være (er/var/har vært):
Av og til bruker vi adjektiv etter verbet å er/var/har vært (å være) for å beskrive subjektet i setningen. Da kan substantivet noen ganger være i bestemt form, mens adjektivet har ubestemt form:
- Stolen er gammel.
- Morgenmøtet var fint.
- Vinduet har vært åpent lenge nok nå. Lukk det!