På jobb på eldresenteret



Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina, og hun har lang erfaring i yrket. I hjemlandet jobbet hun på et stort sykehus, og hun hadde ansvar for mange ansatte. I Norge har hun fått jobb på et eldresenter. Hun trives godt i jobben, og hun er glad for å praktisere yrket sitt her. Nedenfor beskriver hun en typisk arbeidsdag på eldresenteret.
Alexandra forteller: å jobbe på et eldresenter
Jeg synes det er fint og viktig å jobbe på eldresenteret. En vanlig arbeidsdag starter tidlig. Jeg begynner på jobben klokka sju og møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte. På møtet snakker vi om dagens oppgaver, og om hvilke beboere som trenger ekstra hjelp. Det er en god start på dagen, og vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull og trygg hverdag.
Etter morgenmøtet går jeg til beboerne for å si god morgen. Mange av dem trenger hjelp med morgenstellet. Jeg hjelper dem med å stå opp, vaske seg, pusse tennene og ta på klær. Noen trenger mer hjelp enn andre, og jeg prøver alltid å være tålmodig, og vennlig. Jeg vil at de skal ha det bra, og jeg føler meg heldig som kan hjelpe dem.
Når morgenstellet er ferdig, går vi til frokosten. Jeg hjelper beboerne med å finne plassene sine og serverer dem mat. Noen trenger hjelp til å spise, og andre klarer seg selv. Jeg lager kaffe eller te, og vi snakker sammen. Det er hyggelig å høre på dem, og jeg ser at de blir glade fordi jeg lytter til historiene deres.
Etter frokost er det tid for aktiviteter. På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute. Jeg hjelper til med å planlegge aktivitetene og oppmuntrer beboerne til å være med. Mange liker å prate, og jeg hører gjerne på hva de forteller.
Når det er lunsj, serverer vi mat igjen. Jeg hjelper dem som trenger det, og vi rydder sammen etterpå. Etter lunsj hviler ofte beboerne litt, og jeg jobber med andre oppgaver.
Å jobbe på eldresenteret er travelt og fint. Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre. Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Trykk her for å se ordliste
En sykepleier (ነርስ)
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina.
አሌክሳንድራ ከዩክሬን የነርስነት ትምህርት አላት።
Et eldresenter (የሽማግሌዎች ማዕከል)
I Norge har hun fått jobb på et eldresenter.
በኖርዌይ በአንድ የሽማግሌዎች ማዕከል ስራ አግኝታለች።
En beboer (ነዋሪ)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
ለነዋሪዎች ደህንነት ያለው የዕለታዊ ኑሮ እንዲኖራቸው ጠቃሚ መረጃዎችን እንካፈላለን።
En hverdag (የዕለታዊ ኑሮ)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
ለነዋሪዎች ደህንነት ያለው የዕለታዊ ኑሮ እንዲኖራቸው ጠቃሚ መረጃዎችን እንካፈላለን።
Å være tålmodig (ትዕግስት መሆን)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
ሁልጊዜ ትዕግስተኛና ቀና ሰው መሆን እሞክራለሁ።
Vennlig (ቀና / አጋጣሚ)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
ሁልጊዜ ትዕግስተኛና ቀና ሰው መሆን እሞክራለሁ።
Et ansvar (ሀላፊነት)
I hjemlandet hadde hun ansvar for mange ansatte.
በአገሯ ብዙ ሰራተኞች ላይ ሀላፊነት ነበራት።
En kollega (ስራ ባልደረባ)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
ከጥሩ ስራ ባልደረቦቼ ጋር በጠዋት ስብሰባ እገናኛለሁ።
Et morgenmøte (የጠዋት ስብሰባ)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
ከጥሩ ስራ ባልደረቦቼ ጋር በጠዋት ስብሰባ እገናኛለሁ።
En trygghet (የደህንነት ስሜት)
Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
ለነዋሪዎች ደህንነትና ድጋፍ መስጠት ይህን ስራ ለእኔ ትርጉም ያለው ያደርገዋል።
Omsorgsfull (እንክብካቤ ያለው)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull hverdag.
ለነዋሪዎች እንክብካቤ ያለው የዕለታዊ ኑሮ እንዲኖራቸው ጠቃሚ መረጃዎችን እንካፈላለን።
Trivelig (አስደሳች)
Det er trivelig å høre historiene til beboerne.
የነዋሪዎችን ታሪኮች መስማት አስደሳች ነው።
Aktiviteter (እንቅስቃሴዎች)
På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute.
በሽማግሌዎች ማዕከል ብዙ እንቅስቃሴዎች አሉ፣ ለምሳሌ ጨዋታዎች፣ ሙዚቃ፣ የእጅ ስራዎችና አነስተኛ የውጭ ጉዞዎች።
Et morgenstell (የጠዋት እንክብካቤ)
Jeg hjelper beboerne med morgenstellet.
ከነዋሪዎች ጋር በጠዋት እንክብካቤ እረዳለሁ።
Historier (ታሪኮች)
Det er hyggelig å høre på historiene deres.
ታሪኮቻቸውን መስማት ደስ የሚል ነው።
Trygg (ደህንነት ያለው / የተረጋገጠ)
Jeg vil at de skal føle seg trygge og ha det bra.
እነሱ ደህንነት እንዲሰሙና ጥሩ እንዲኖራቸው እፈልጋለሁ።
Meningsfull (ትርጉም ያለው)
Jeg synes det er fint og meningsfullt å jobbe på eldresenteret.
በሽማግሌዎች ማዕከል መስራት ጥሩና ትርጉም ያለው መሆኑን አስባለሁ።
Stolt (የሚያስከብር / የሚያኮራ)
Jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre.
ሌሎችን ስለምረዳ በራሴ ደስ ይለኛል።
Takknemlig (አመሰግናለሁ የሚል / አመስጋኝ)
Beboerne blir takknemlige når jeg lytter til dem.
ነዋሪዎች ሲያምሩኝ ሲያዳምጡኝ አመሰግናሉ።
Givende (የሚያስደስት / የሚያረካ)
Å jobbe på eldresenteret er både travelt og givende.
በሽማግሌዎች ማዕከል መስራት ብዙ ስራ ቢኖረውም ተመሳሳይ ጊዜ የሚያስደስት ነው።
Krevende (ከባድ / የሚያስፈልግ)
Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt.
አንዳንድ ቀኖች ትንሽ ከባድ ሊሆኑ ይችላሉ፣ ግን እኔ እንደምታግዝ እሰማለሁ።
Håndarbeid (የእጅ ስራ)
På eldresenteret har vi aktiviteter som håndarbeid.
በሽማግሌዎች ማዕከል እንደ የእጅ ስራ ያሉ እንቅስቃሴዎች አሉ።
Glad (ደስተኛ)
Jeg blir glad fordi jeg kan hjelpe andre.
ሌሎችን ልረዳ ስለምችል ደስ ይለኛል።
Leseforståelse:
Adjektiv:
Adjektiv er ord som beskriver substantiv (for eksempel personer, ting eller steder). Vi setter vanligvis adjektivet foran substantivet vi vil beskrive. Substantivets kjønn, tall og bestemthet bestemmer hvordan vi bøyer adjektivet.
Regelrett bøyning i ubestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall |
| en stor stol | ei stor stue | et stort kjøkken | store rom |
| en god frokost | ei god hjelp | et godt samarbeid | gode aktiviteter |
| en fin dag | ei fin uke | et fint morgenmøte | fine historier |
| en trygg vei | ei trygg dame | et trygt hjem | trygge personer |
Regelrett bøyning i bestemt form:
I bestemt form plasserer vi vanligvis determinativene (pekeordene) den, det og de foran adjektivene. Dette kalles dobbelt bestemthet og er ganske uvanlig i språk utenfor Norden (Norge, Sverige og Danmark).
Tips: Snakk med KI-boten på siden for mer informasjon om dobbelt bestemthet.
| hankjønn* | hunkjønn* | intetkjønn | flertall |
| den store stolen | den store stua | det store kjøkkenet | de store rommene |
| den gode frokosten | den gode hjelpa | det gode samarbeidet | de gode aktivitetene |
| den fine dagen | den fine uka | det fine morgenmøtet | de fine historiene |
| den trygge veien | den trygg dame | det trygge hjemmet | de trygge personene |
Oppgave
Uregelrett bøyning i ubestemt form:
Noen adjektiv følger ikke alltid de samme reglene når vi bøyer dem. Disse kaller vi uregelrette.
Dette gjelder særlig adjektiv som slutter på:
- -el (gammel, skummel, svimmel, enkel, travel, edel, ussel…)
- -en (åpen, sulten, sliten, våken, moden, skitten, naken, gyllen…)
- -er (sikker, usikker, vakker, lekker, fager…)
- -sk (norsk, ukrainsk, spansk, arabisk, europeisk, asiatisk, økonomisk, romantisk, typisk, politisk…)
- –ig (viktig, uviktig, mulig, umulig, farlig, koselig, vennlig, trivelig, tydelig, personlig, nødvendig…)
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | en gammel stol | ei gammel dame | et gammelt hus | gamle* mennesker |
| Slutter på -en | en åpen bil | ei åpen dør | et åpent vindu | åpne* dører |
| Slutter på -er | en vakker dag | ei vakker jente | et vakkert maleri | vakre* omgivelser |
| Slutter på -sk | en spansk vin | ei spansk drue | et spansk* ektepar | spanske viner |
| Slutter på -ig | en koselig mann | ei koselig dame | et koselig* møte | koselige personer |
Uregelrett bøyning i bestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | den gamle stolen | den gamle dama | det gamle hus | de gamle menneskene |
| Slutter på -en | den åpne bilen | den åpne døra | det åpne vinduet | de åpne dørene |
| Slutter på -er | den vakre dagen | den vakre jenta | det vakre maleriet | de vakre omgivelsene |
| Slutter på -sk | den spanske vinen | den spanske drua | det spanske ekteparet | de spanske vinene |
| Slutter på -ig | den koselige mannen | den koselige dama | det koselige møtet | de koselige personene |
Oppgave
Adjektivet liten bøyes litt annerledes i både ubestemt og bestemt form og må derfor pugges:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Ubestemt form | en liten stol | ei lita jente | et lite hus | små porsjoner |
| Bestemt form | den lille stolen | den lille jenta | det lille huset | de små porsjonene |
Oppgave
Adjektiv i setninger med verbet å være (er/var/har vært):
Av og til bruker vi adjektiv etter verbet å er/var/har vært (å være) for å beskrive subjektet i setningen. Da kan substantivet noen ganger være i bestemt form, mens adjektivet har ubestemt form:
- Stolen er gammel.
- Morgenmøtet var fint.
- Vinduet har vært åpent lenge nok nå. Lukk det!