Barnehagen i Norge

Før et barn begynner i barnehagen, er barnet ofte hjemme med foreldrene. Noen har også en dagmamma. Barn i Norge kan begynne i barnehagen fra de er cirka ett år. Barna er ofte mellom 1 og 2 år når de starter i barnehagen. De går i barnehagen til de begynner på skolen. I Norge starter barn på skolen det året de fyller 6 år.

Barnehagepedagoger og barnehageassistenter jobber i barnehagen, og passer på barna i hverdagen. De voksne skal lage et trygt miljø, så alle barn kan trives og utvikle seg.

Å gå i en norsk barnehage er gøy, og barna lærer mye forskjellig. Barna gjør mange ulike aktiviteter hele dagen, og aktivitetene hjelper barnas utvikling.

Lek og aktivitet i barnehagen:

Frilek: Barna får tid til å leke fritt både inne og ute. De bygger med klosser, leker med dukker, og utforsker lekeplassen.

Organiserte leker: De ansatte organiserer leker som gjemsel, ballspill og hinderløyper.

Kreative aktiviteter: Barna maler, tegner, klipper og limer. De lager kunst til foreldrene.

Musikk og sang: Sangstunder er en viktig del av dagen i barnehagen. Barna synger kjente barnesanger, som for eksempel “Bæ, bæ, lille lam”, “Lille Petter Edderkopp” og “Mikkel Rev”.

Aktiviteter ute: Barna leker i sandkassen, husker, sklir og går på tur i skogen. De lærer om naturen og får frisk luft hver dag.

Barna spiser sammen i barnehagen. De får sunn mat som frukt, grønnsaker, brødskiver og melk. De har også med seg matpakker hjemmefra. Måltidene er en sosial stund, og barna lærer bordskikk og å dele med hverandre.

Alle barnehager har en garderobe, og i garderoben har barnet en egen plass til klær og sko. Det er viktig at barna har klær som passer til været. Det er viktig med regntøy, støvler, varme klær om vinteren, og lette klær om sommeren i garderoben. Det er også fint å ha ekstra skift liggende i tilfelle klærne blir våte eller skitne.

Alt i alt er barnehagen et viktig sted for barns utvikling og gir dem en god start på livet.

Leseforståelse:

Grammatikk: Substantiv

Nederst ser du substantiv fra teksten i flere former.

Når vi skriver tekst, bruker vi ubestemt form når noe nevnes for første gang, og bestemt form når det samme substantivet er kjent i teksten. For å unngå gjentakelser kan vi bruke den, det eller de i stedet for å gjenta substantivet. Dette gir bedre flyt og mer naturlig språk.

Eksempler – entall
Jeg jobber i en barnehage. Barnehagen ligger i sentrum. Den har mange barn.
Vi hadde et år med mye læring. Året var viktig. Det betydde mye for barna.

Eksempler – flertall
Det er mange barn i barnehagen. De leker ute.
Foreldrene møter de voksne. De samarbeider med skolen.

Ord som ikke endrer form i flertall
Noen substantiver endrer ikke form i flertall, for eksempel mat og klær. Formen er den samme i entall og flertall, men betydningen blir tydelig gjennom sammenhengen i setningen.

Barna spiser sunn mat.
De trenger varme klær om vinteren.

Grammatikkoppgaver:

Diktat:

ページ: 1 2 3 4 5