På jobb på eldresenteret



Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina, og hun har lang erfaring i yrket. I hjemlandet jobbet hun på et stort sykehus, og hun hadde ansvar for mange ansatte. I Norge har hun fått jobb på et eldresenter. Hun trives godt i jobben, og hun er glad for å praktisere yrket sitt her. Nedenfor beskriver hun en typisk arbeidsdag på eldresenteret.
Alexandra forteller: å jobbe på et eldresenter
Jeg synes det er fint og viktig å jobbe på eldresenteret. En vanlig arbeidsdag starter tidlig. Jeg begynner på jobben klokka sju og møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte. På møtet snakker vi om dagens oppgaver, og om hvilke beboere som trenger ekstra hjelp. Det er en god start på dagen, og vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull og trygg hverdag.
Etter morgenmøtet går jeg til beboerne for å si god morgen. Mange av dem trenger hjelp med morgenstellet. Jeg hjelper dem med å stå opp, vaske seg, pusse tennene og ta på klær. Noen trenger mer hjelp enn andre, og jeg prøver alltid å være tålmodig, og vennlig. Jeg vil at de skal ha det bra, og jeg føler meg heldig som kan hjelpe dem.
Når morgenstellet er ferdig, går vi til frokosten. Jeg hjelper beboerne med å finne plassene sine og serverer dem mat. Noen trenger hjelp til å spise, og andre klarer seg selv. Jeg lager kaffe eller te, og vi snakker sammen. Det er hyggelig å høre på dem, og jeg ser at de blir glade fordi jeg lytter til historiene deres.
Etter frokost er det tid for aktiviteter. På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute. Jeg hjelper til med å planlegge aktivitetene og oppmuntrer beboerne til å være med. Mange liker å prate, og jeg hører gjerne på hva de forteller.
Når det er lunsj, serverer vi mat igjen. Jeg hjelper dem som trenger det, og vi rydder sammen etterpå. Etter lunsj hviler ofte beboerne litt, og jeg jobber med andre oppgaver.
Å jobbe på eldresenteret er travelt og fint. Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre. Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
Trykk her for å se ordliste
En sykepleier (ሓንቲ ነርስ)
Alexandra har utdannelse som sykepleier fra Ukraina.
አሌክሳንድራ ካብ ዩክሬን ምምሃርቲ ነርስ ኣለዋ።
Et eldresenter (ማእከል ኣረጋውያን)
I Norge har hun fått jobb på et eldresenter.
ኣብ ኖርወይ ኣብ ማእከል ኣረጋውያን ስራሕ ረኺባ።
En beboer (ነባሪ)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
ንነበርቲ ንደሓን ዕለታዊ ሕይወት ንኽኾኖም ኣገዳሲ ሓበሬታ ንካፈል።
En hverdag (ዕለታዊ ሕይወት)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en trygg hverdag.
ንነበርቲ ንደሓን ዕለታዊ ሕይወት ንኽኾኖም ኣገዳሲ ሓበሬታ ንካፈል።
Å være tålmodig (ጽንዓት ክንህልወና)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
ኩሉ ግዜ ጽንዓትን ሓልዮትን ክህልወኒ እፍትን።
Vennlig (ሓላይ / ሓውር)
Jeg prøver alltid å være tålmodig og vennlig.
ኩሉ ግዜ ጽንዓትን ሓልዮትን ክህልወኒ እፍትን።
Et ansvar (ሓላፍነት)
I hjemlandet hadde hun ansvar for mange ansatte.
ኣብ ሃገራ ነገዲ ሰራሕተኛታት ሓላፍነት ነበራ።
En kollega (ሓባሪ ስራሕ)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
ንተሞክሮ ዘለዎም ሓባራይ ስራሕተኛታተይ ንሓደ ስብሰባ ንግሆ እቕርቦም።
Et morgenmøte (ስብሰባ ንግሆ)
Jeg møter de flinke kollegaene mine til et morgenmøte.
ንተሞክሮ ዘለዎም ሓባራይ ስራሕተኛታተይ ንሓደ ስብሰባ ንግሆ እቕርቦም።
En trygghet (ስምዒት ደሓንነት)
Det å gi trygghet og støtte til beboerne gjør at dette er en meningsfull jobb for meg.
ንነበርቲ ደሓንነትን ድጋፍን ምሃብ ነዚ ስራሕ ኣብ እቲ ዝሓለፈ ትርጉም ዘለዎ ይገብሮ።
Omsorgsfull (ምሕላይ ዝበዝሐ)
Vi deler viktig informasjon om beboerne for å gi dem en omsorgsfull hverdag.
ንነበርቲ ምሕላይ ዘለዎ ዕለታዊ ሕይወት ንኽኾኖም ኣገዳሲ ሓበሬታ ንካፈል።
Trivelig (ዝሕጉስ)
Det er trivelig å høre historiene til beboerne.
ታሪኻቶም ናይ ነበርቲ ምስማዕ ዘሕጉስ እዩ።
Aktiviteter (ንጥፈታት)
På eldresenteret har vi mange aktiviteter, for eksempel spill, musikk, håndarbeid og små turer ute.
ኣብ ማእከል ኣረጋውያን ብዙሕ ንጥፈታት ኣለና፣ ንምሳሌ ጸወታት፣ ሙዚቃ፣ እድሓ ስራሕን ናይ ውጭ ንእሽቶ ጉዕዞን።
Et morgenstell (ንግሆ ኣንክብካቤ)
Jeg hjelper beboerne med morgenstellet.
ንነበርቲ ብኣንክብካቤ ንግሆ እረዳድኦም።
Historier (ታሪኻት)
Det er hyggelig å høre på historiene deres.
ታሪኻቶም ምስማዕ ደሓን እዩ።
Trygg (ደሓን / ዘይፍርሃ)
Jeg vil at de skal føle seg trygge og ha det bra.
ንሳቶም ደሓን ክስምዖምን ክጥዕሞምን እፈትን።
Meningsfull (ትርጉም ዘለዎ)
Jeg synes det er fint og meningsfullt å jobbe på eldresenteret.
ኣብ ማእከል ኣረጋውያን መስራሕ ግሩምን ትርጉም ዘለዎን ይመስለኒ።
Stolt (ንእሽቶ ዕቅብ / ዝሓበነ)
Jeg føler meg stolt fordi jeg hjelper andre.
ካልኦት ምርዳእ ስለ ዝኽእል እተኻበር እሰማ።
Takknemlig (ምስጋና ዘለዎ)
Beboerne blir takknemlige når jeg lytter til dem.
ንነበርቲ ሓቢራቶም ምስ እሰምዕ እንታይ ክብሉ ምስጋና ይስምዖም።
Givende (ትርፊ ዘለዎ / ዘረኽብ)
Å jobbe på eldresenteret er både travelt og givende.
ኣብ ማእከል ኣረጋውያን መስራሕ ክቡርን ዘብዝሐ ግዜ ዝወስድን እዩ እንተኾነ ውን ትርፊ ዘለዎ እዩ።
Krevende (ዝጠልብ)
Noen dager kan være litt krevende, men jeg føler meg stolt.
ናይ ገለ መዓልቲ ትንሽ ዝጠልብ ክኸውን ይኽእል፣ ግን እተኻበር እሰማ።
Håndarbeid (እድሓ ስራሕ)
På eldresenteret har vi aktiviteter som håndarbeid.
ኣብ ማእከል ኣረጋውያን ከም እድሓ ስራሕ ዝኣመሰሉ ንጥፈታት ኣለና።
Glad (ሕጉስ)
Jeg blir glad fordi jeg kan hjelpe andre.
ካልኦት ምርዳእ ስለ ዝኽእል ሕጉስ እኸውን።
Leseforståelse:
Adjektiv:
Adjektiv er ord som beskriver substantiv (for eksempel personer, ting eller steder). Vi setter vanligvis adjektivet foran substantivet vi vil beskrive. Substantivets kjønn, tall og bestemthet bestemmer hvordan vi bøyer adjektivet.
Regelrett bøyning i ubestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall |
| en stor stol | ei stor stue | et stort kjøkken | store rom |
| en god frokost | ei god hjelp | et godt samarbeid | gode aktiviteter |
| en fin dag | ei fin uke | et fint morgenmøte | fine historier |
| en trygg vei | ei trygg dame | et trygt hjem | trygge personer |
Regelrett bøyning i bestemt form:
I bestemt form plasserer vi vanligvis determinativene (pekeordene) den, det og de foran adjektivene. Dette kalles dobbelt bestemthet og er ganske uvanlig i språk utenfor Norden (Norge, Sverige og Danmark).
Tips: Snakk med KI-boten på siden for mer informasjon om dobbelt bestemthet.
| hankjønn* | hunkjønn* | intetkjønn | flertall |
| den store stolen | den store stua | det store kjøkkenet | de store rommene |
| den gode frokosten | den gode hjelpa | det gode samarbeidet | de gode aktivitetene |
| den fine dagen | den fine uka | det fine morgenmøtet | de fine historiene |
| den trygge veien | den trygg dame | det trygge hjemmet | de trygge personene |
Oppgave
Uregelrett bøyning i ubestemt form:
Noen adjektiv følger ikke alltid de samme reglene når vi bøyer dem. Disse kaller vi uregelrette.
Dette gjelder særlig adjektiv som slutter på:
- -el (gammel, skummel, svimmel, enkel, travel, edel, ussel…)
- -en (åpen, sulten, sliten, våken, moden, skitten, naken, gyllen…)
- -er (sikker, usikker, vakker, lekker, fager…)
- -sk (norsk, ukrainsk, spansk, arabisk, europeisk, asiatisk, økonomisk, romantisk, typisk, politisk…)
- –ig (viktig, uviktig, mulig, umulig, farlig, koselig, vennlig, trivelig, tydelig, personlig, nødvendig…)
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | en gammel stol | ei gammel dame | et gammelt hus | gamle* mennesker |
| Slutter på -en | en åpen bil | ei åpen dør | et åpent vindu | åpne* dører |
| Slutter på -er | en vakker dag | ei vakker jente | et vakkert maleri | vakre* omgivelser |
| Slutter på -sk | en spansk vin | ei spansk drue | et spansk* ektepar | spanske viner |
| Slutter på -ig | en koselig mann | ei koselig dame | et koselig* møte | koselige personer |
Uregelrett bøyning i bestemt form:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Slutter på -el | den gamle stolen | den gamle dama | det gamle hus | de gamle menneskene |
| Slutter på -en | den åpne bilen | den åpne døra | det åpne vinduet | de åpne dørene |
| Slutter på -er | den vakre dagen | den vakre jenta | det vakre maleriet | de vakre omgivelsene |
| Slutter på -sk | den spanske vinen | den spanske drua | det spanske ekteparet | de spanske vinene |
| Slutter på -ig | den koselige mannen | den koselige dama | det koselige møtet | de koselige personene |
Oppgave
Adjektivet liten bøyes litt annerledes i både ubestemt og bestemt form og må derfor pugges:
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | flertall | |
| Ubestemt form | en liten stol | ei lita jente | et lite hus | små porsjoner |
| Bestemt form | den lille stolen | den lille jenta | det lille huset | de små porsjonene |
Oppgave
Adjektiv i setninger med verbet å være (er/var/har vært):
Av og til bruker vi adjektiv etter verbet å er/var/har vært (å være) for å beskrive subjektet i setningen. Da kan substantivet noen ganger være i bestemt form, mens adjektivet har ubestemt form:
- Stolen er gammel.
- Morgenmøtet var fint.
- Vinduet har vært åpent lenge nok nå. Lukk det!