Frihet, ansvar og felleskap

Frihet betyr at vi kan ta egne valg. For eksempel kan du velge hva du vil studere, hvordan du vil kle deg, eller hvem du vil være venn med. Men frihet krever også ansvar. Det betyr at du må tenke over hvordan valgene dine påvirker andre. Hvis du for eksempel har frihet til å si hva du mener, har du også ansvar for å gjøre det på en respektfull måte. 

Fellesskap handler om å være en del av noe større – som en klasse, en vennegjeng, en familie eller et samfunn. Et konkret eksempel på fellesskap er når vi hjelper hverandre med arbeidsoppgaver på skole eller jobb, støtter en venn som har det vanskelig, eller samarbeider for å få til noe sammen. Når vi tar ansvar og viser omtanke, blir fellesskapet sterkere – og vi får det bedre sammen. 

Klikk her for å se ordliste

En frihet (Freedom):
Muligheten til å velge selv og bestemme over eget liv.
The ability to choose for yourself and decide over your own life.

Et ansvar (Responsibility):
Å ta hensyn til hva valgene dine betyr for deg og andre.
To consider what your choices mean for yourself and others.

Et fellesskap (A community):
En gruppe mennesker som støtter og hjelper hverandre.
A group of people who support and help each other.

Et valg (A choice):
Å bestemme seg for noe, som hva man vil gjøre eller mene.
To decide on something, such as what to do or think.

En respekt (Respect):
Å behandle andre med høflighet og omtanke.
To treat others with politeness and care.

En trygghet (Safety):
Å føle seg trygg og beskyttet, både fysisk og følelsesmessig.
To feel safe and protected, both physically and emotionally.

Et samarbeid (Cooperation):
Å jobbe sammen med andre for å nå et felles mål.
To work together with others to reach a common goal.

Å hjelpe (To help):
Å støtte eller gjøre noe godt for noen som trenger det.
To support or do something good for someone who needs it.

En omtanke (Care):
Å bry seg om hvordan andre har det.
To care about how others are feeling.

Et samfunn (A society):
Alle mennesker som lever sammen og påvirker hverandre.
All people who live together and influence each other.

Leseforståelse og ordinnlæring:

Grammatikk:

Leddsetninger

Hva er en leddsetning?

En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, men som er en del av en større setning (en helsetning). Den er et ledd i helsetningen, for eksempel som subjekt, objekt eller adverbial.

Kjennetegn på leddsetninger:

• De starter ofte med en subjunksjon som at, fordi, hvis, når, selv om, mens, siden.
• De har subjekt og verbal, men gir ikke full mening alene.
• De står vanligvis etter helsetningen, men kan også komme først.

Eksempler fra teksten:

• at vi kan ta egne valg (starter med «at»)
• når vi tar ansvar og viser omtanke (starter med «når»)
• hvis du har frihet til å si hva du mener (starter med «hvis»)

Hovedregel for ordstilling i leddsetninger:
I helsetninger er regelen ofte verb på plass 2 (V2-regelen). I leddsetninger flyttes verbet bakover. Verbet kommer ofte etter subjektet. Verbet står ofte til slutt i setningen:

Et eksempel på ordstilling:

Helsetning + subjunksjon + subjekt + verb
Jeg vet(Helsetningen)  at(subjunksjon)   du(subjekt)  må(hjelpeverb) tenke over hvordan valgene dine påvirker (hovedverb) andre.

Noen vanlige subjunksjoner

1. at – Jeg vet at du kommer hit.
2. fordi – Vi dro hjem fordi det regnet.
3. hvis – Du får bli med hvis du kan.
4. når – Vi drar når vi er klare.
5. mens – Hun sang mens han spilte gitar.
6. selv om – Vi gikk ut selv om det var kaldt.
7. siden – Jeg blir hjemme siden jeg er syk.
8. før – Vi spiser før vi drar.
9. etter at – Vi ryddet opp etter at vi hadde spist.
10. slik at – Jeg forklarte det slik at alle forsto.
11. om – Jeg lurer på om han kommer.

Oppgaver til leddsetninger

Preteritum

Preteritum er en grammatisk tid som brukes for å uttrykke handlinger eller tilstander som skjedde i fortiden. På norsk kalles den ofte fortid. Det er en av de vanligste verbtidene i norsk, og brukes når man forteller om noe som har skjedd.

Eksempler på preteritum:

• Jeg spiste middag klokken seks.
• Hun gikk til skolen i går.
• Vi så en film i helgen.

Hvordan dannes preteritum?

Det kommer an på verbtypen. Norsk har både svake og sterke verb:

1. Svake verb:

Disse får ofte en endelse som -et, -te, eller -de i preteritum.

• å snakke → snakket
• å leve → levde
• å kjøpe → kjøpte

2. Sterke verb:

Disse endrer ofte vokalen i stammen.

• å skrive → skrev
• å gå → gikk
• å se → så

Oppgaver til preteritum

Diktat:

Sider: 1 2 3 4 5