Hva er et verb?
Et verb er et ord som forteller hva noen gjør, hva som skjer, eller hvordan noe er. Vi bruker verb i ulike tider
Eksempler:
- å spise
- å gå
- å sove
Infinitiv
Infinitiv er verbet i grunnform. Som regel står det med å.
Eksempler:
- å lese
- å skrive
- å snakke
Infinitiv brukes etter ord som kan, vil, må, skal:
- Jeg kan snakke norsk.
- Hun vil lære mer.
Presens (nåtid)
Brukes når noe skjer nå eller skjer ofte.
Regel: legg til ‑r
Eksempler:
- snakker
- spiser
- jobber
Setninger:
- Jeg snakker norsk.
- Han bor i Oslo.
Preteritum (fortid)
Brukes når noe skjedde før.
Det finnes to typer verb:
a) Svake verb
Disse følger vanlige mønstre. De ender ofte på ‑et, ‑te eller ‑de.
Eksempler – ender på ‑et
- snakke → snakket
- lage → laget
- vente → ventet
- bruke → brukt
Eksempler – ender på ‑te
- kjøpe → kjøpte
- ringe → ringte
- vaske → vasket
Eksempler – ender på ‑de
- prøve → prøvde
- leve → levde
- love → lovde
Setninger:
- Jeg snakket med læreren.
- Han kjøpte en jakke.
- Vi prøvde å ringe deg.
b) Sterke verb
Disse skifter vokal. Må læres.
Vanlige sterke verb:
- være – var
- gå – gikk
- gjøre – gjorde
- få – fikk
- skrive – skrev
Perfektum (har + partisipp)
Brukes når noe har skjedd før, men er viktig nå.
Form: har + partisipp
Eksempler:
- har snakket
- har spist
- har sett
- har gått
- har gjort
- Jeg har spist.
- Hun har vært i Norge i to år.
- Vi har gjort lekser.
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å snakke | snakker | snakket | har snakket |
| å spise | spiser | spiste | har spist |
| å lære | lærer | lærte | har lært |
| å bo | bor | bodde | har bodd |
| å høre | hører | hørte | har hørt |
| å ringe | ringer | ringte | har ringt |
| å spille | spiller | spilte | har spilt |
| å gå | går | gikk | har gått |
| å gjøre | gjør | gjorde | har gjort |
| å være | er | var | har vært |
| å ha | har | hadde | har hatt |
| å lese | leser | leste | har lest |
Framtid (futurum)
Det er tre vanlige måter å snakke om framtid på:
a) Skal + infinitiv (planer / avtaler)
- Jeg skal spise pizza i kveld.
- Vi skal reise til Bergen.
b) Kommer til å + infinitiv (noe sannsynlig)
- Det kommer til å regne i morgen.
- Jeg kommer til å savne dere.
c) Vil + infinitiv (ønske / framtid)
- Jeg vil lære mer norsk.
- Hun vil bo i Norge lenge.
Modale hjelpeverb
Disse står uten «å» etterpå.
| Verb | Betydning | Eksempel |
|---|---|---|
| kan | evne/mulighet | Jeg kan svømme. |
| må | nødvendighet | Jeg må jobbe. |
| vil | ønske | Jeg vil lære. |
| skal | plan/framtid | Jeg skal reise. |
| bør | råd | Du bør lese mer. |
Ordstilling med verb
Hovedregel:
Subjekt + verb + resten
- Jeg spiser middag.
Etter tidsord eller sted:
Tidsord + verb + subjekt + resten
- I dag spiser jeg middag.
- På skolen snakker vi norsk.
Ikke (negasjon)
Ikke kommer etter verbet i presens og preteritum, og mellom hjelpeverb og hovedverb.
Eksempler:
- Jeg spiser ikke fisk.
- Hun har ikke gjort lekser.
- Han kan ikke svømme.
Imperativ (ordreform)
Brukes for å gi en beskjed.
Eksempler:
- Kom!
- Hør!
- Les!
- Snakk norsk!
Passiv form
Passiv betyr at vi ikke sier hvem som gjør handlingen.
‑s‑passiv:
Boka leses av mange.
Døren lukkes klokka 20.
Det snakkes norsk her.