Hva er ordstilling?

Ordstilling betyr rekkefølgen på ordene i en setning. Norsk har ganske faste regler for hvor verbet, subjektet og andre deler av setningen skal stå. Den viktigste regelen er at verbet står på plass nummer to i vanlige setninger. Et setningsledd er en del av setningen. Et setningsledd kan være ett ord eller flere ord. Eksempler på setningsledd er subjekt, verb, objekt og adverbial. Ordstilling og setningsledd henger sammen fordi setningsledd er byggesteinene i en setning, og ordstilling sier hvor disse byggesteinene skal stå. Hvert setningsledd, som subjekt, verb og objekt, har en bestemt plass i norsk, og derfor må vi kjenne både leddene og reglene for rekkefølge for å lage riktige setninger. Når vi forstår hvilke ord som hører sammen i ett setningsledd, er det lettere å plassere leddene riktig

Subjekt (S)

Subjektet er den personen eller tingen setningen gir informasjon om.
Det kan være noen som gjør noe, eller bare noe/setningen handler om.

Eksempler på subjekt:

  • Læreren
  • Filmen
  • Hun
  • Det nye huset

Subjektet står ofte først i helsetninger.


Subjekt i setningen

Subjekt (S)Verb 1 (V1)Resten av setningen
Lærerenforklarergrammatikk i dag
Filmenblirvist på kino
Hunjobberhjemme i kveld
Det nye husetserveldig fint ut

Verb (V1 og V2)

Verb viser hva som skjer, eller hva slags tilstand noe er i.

  • V1 = første verb (må stå på plass 2 i helsetninger)
  • V2 = andre del av verbet (infinitiv eller partisipp)

Eksempler:

  • Jeg har (V1) spist (V2).
  • De skal (V1) reise (V2).
  • Hun må (V1) jobbe (V2) mer.

V1 og V2 i setninger

Subjekt (S)Verb 1 (V1)Verb 2 (V2)Resten
Jegharspistmiddag
Hunskalleseboka
Degjørelekser
Viharsettfilmen før

Direkte objekt (O)

Det direkte objektet er den eller det som handlingen gjelder.

Eksempler:

  • Hun leser en bok.
  • Vi pusser vinduene.
  • Han kjøper en ny mobil.

Direkte objekt i setningen

Subjekt (S)Verb (V1/V2)Objekt (O)Adverbial
Hunleserei bokhver kveld
Vipusservinduene
Hankjøperen ny mobili dag
Dehar kjøptet husnylig

Indirekte objekt (IO)

Indirekte objekt viser hvem vi gir noe til, eller hvem noe er rettet mot.
Det står vanligvis før det direkte objektet.

Eksempler:

  • Hun gir vennen sin (IO) gaven (O).
  • Jeg viser læreren (IO) arbeidet (O).

Indirekte objekt

Subjekt (S)Verb (V1/V2)Indirekte objekt (IO)Direkte objekt (O)
Hungirvennen singaven
Jegviserlærerenarbeidet
Visendersjefenen e‑post
Degirbarnahjelp

Adverbial (A)

Adverbial gir ekstra informasjon om:

  • Tid (i går, i morgen, senere)
  • Sted (på skolen, hjemme, ute)
  • Måte (rolig, fort)
  • Årsak (av den grunn, derfor)

Adverbial kan stå i begynnelsen av setningen = inversjon.


Adverbialer i setninger

Adverbial (A) først?Verb 1 (V1)Subjekt (S)Resten
I gårjobbethunhjemme
På skolenlærervibest
Etter middagskaldegå en tur
Vanligvisspiserjegfrokost tidlig

Setningsadverbial (SA)

Setningsadverbial endrer hele meningen i setningen.
Vanlige SA er:

  • ikke
  • aldri
  • ofte
  • kanskje
  • alltid

Plassering:

  • helsetning: etter V1
  • leddsetning: før verbet

Plassering av setningsadverbial

Subjekt (S)Verb 1 (V1)SAVerb 2 (V2)Resten
Jegharikkesetthenne i dag
Dekankanskjehjelpeoss senere
Hunvilaldrispisefisk
Viharofteværtder før

Predikativ (P)

Predikativ beskriver subjektet eller objektet etter verb som:

  • være
  • bli
  • hete
  • synes
  • se ut som

Eksempler:

  • Hun er lærer.
  • Filmen blir spennende.
  • Jeg synes maten er god.

Predikativ i setninger

Subjekt (S)Verb (V)Predikativ (P)Resten
Hunerlærer
Filmenblirspennendeetter hvert
Væreterdårligi dag
Matensmakergodt