Hva er ordstilling?
Ordstilling betyr rekkefølgen på ordene i en setning. Norsk har ganske faste regler for hvor verbet, subjektet og andre deler av setningen skal stå. Den viktigste regelen er at verbet står på plass nummer to i vanlige setninger. Et setningsledd er en del av setningen. Et setningsledd kan være ett ord eller flere ord. Eksempler på setningsledd er subjekt, verb, objekt og adverbial. Ordstilling og setningsledd henger sammen fordi setningsledd er byggesteinene i en setning, og ordstilling sier hvor disse byggesteinene skal stå. Hvert setningsledd, som subjekt, verb og objekt, har en bestemt plass i norsk, og derfor må vi kjenne både leddene og reglene for rekkefølge for å lage riktige setninger. Når vi forstår hvilke ord som hører sammen i ett setningsledd, er det lettere å plassere leddene riktig
Subjekt (S)
Subjektet er den personen eller tingen setningen gir informasjon om.
Det kan være noen som gjør noe, eller bare noe/setningen handler om.
Eksempler på subjekt:
- Læreren
- Filmen
- Hun
- Det nye huset
Subjektet står ofte først i helsetninger.
Subjekt i setningen
| Subjekt (S) | Verb 1 (V1) | Resten av setningen |
|---|---|---|
| Læreren | forklarer | grammatikk i dag |
| Filmen | blir | vist på kino |
| Hun | jobber | hjemme i kveld |
| Det nye huset | ser | veldig fint ut |
Verb (V1 og V2)
Verb viser hva som skjer, eller hva slags tilstand noe er i.
- V1 = første verb (må stå på plass 2 i helsetninger)
- V2 = andre del av verbet (infinitiv eller partisipp)
Eksempler:
- Jeg har (V1) spist (V2).
- De skal (V1) reise (V2).
- Hun må (V1) jobbe (V2) mer.
V1 og V2 i setninger
| Subjekt (S) | Verb 1 (V1) | Verb 2 (V2) | Resten |
|---|---|---|---|
| Jeg | har | spist | middag |
| Hun | skal | lese | boka |
| De | må | gjøre | lekser |
| Vi | har | sett | filmen før |
Direkte objekt (O)
Det direkte objektet er den eller det som handlingen gjelder.
Eksempler:
- Hun leser en bok.
- Vi pusser vinduene.
- Han kjøper en ny mobil.
Direkte objekt i setningen
| Subjekt (S) | Verb (V1/V2) | Objekt (O) | Adverbial |
|---|---|---|---|
| Hun | leser | ei bok | hver kveld |
| Vi | pusser | vinduene | nå |
| Han | kjøper | en ny mobil | i dag |
| De | har kjøpt | et hus | nylig |
Indirekte objekt (IO)
Indirekte objekt viser hvem vi gir noe til, eller hvem noe er rettet mot.
Det står vanligvis før det direkte objektet.
Eksempler:
- Hun gir vennen sin (IO) gaven (O).
- Jeg viser læreren (IO) arbeidet (O).
Indirekte objekt
| Subjekt (S) | Verb (V1/V2) | Indirekte objekt (IO) | Direkte objekt (O) |
|---|---|---|---|
| Hun | gir | vennen sin | gaven |
| Jeg | viser | læreren | arbeidet |
| Vi | sender | sjefen | en e‑post |
| De | gir | barna | hjelp |
Adverbial (A)
Adverbial gir ekstra informasjon om:
- Tid (i går, i morgen, senere)
- Sted (på skolen, hjemme, ute)
- Måte (rolig, fort)
- Årsak (av den grunn, derfor)
Adverbial kan stå i begynnelsen av setningen = inversjon.
Adverbialer i setninger
| Adverbial (A) først? | Verb 1 (V1) | Subjekt (S) | Resten |
|---|---|---|---|
| I går | jobbet | hun | hjemme |
| På skolen | lærer | vi | best |
| Etter middag | skal | de | gå en tur |
| Vanligvis | spiser | jeg | frokost tidlig |
Setningsadverbial (SA)
Setningsadverbial endrer hele meningen i setningen.
Vanlige SA er:
- ikke
- aldri
- ofte
- kanskje
- alltid
Plassering:
- helsetning: etter V1
- leddsetning: før verbet
Plassering av setningsadverbial
| Subjekt (S) | Verb 1 (V1) | SA | Verb 2 (V2) | Resten |
|---|---|---|---|---|
| Jeg | har | ikke | sett | henne i dag |
| De | kan | kanskje | hjelpe | oss senere |
| Hun | vil | aldri | spise | fisk |
| Vi | har | ofte | vært | der før |
Predikativ (P)
Predikativ beskriver subjektet eller objektet etter verb som:
- være
- bli
- hete
- synes
- se ut som
Eksempler:
- Hun er lærer.
- Filmen blir spennende.
- Jeg synes maten er god.
Predikativ i setninger
| Subjekt (S) | Verb (V) | Predikativ (P) | Resten |
|---|---|---|---|
| Hun | er | lærer | — |
| Filmen | blir | spennende | etter hvert |
| Været | er | dårlig | i dag |
| Maten | smaker | godt | nå |