Et brev: Hans forteller om familien sin og livet på landsbygda i 1850
Kjære bror,
Jeg håper du har det bra. Det er lenge siden vi har sett hverandre, så jeg vil fortelle litt om livet her på gården.
Vi bor fortsatt på den samme gården som far og bestefar hadde. Vi jobber hardt hver dag for å ha nok mat og ved til vinteren. Vi har kyr, sauer og noen høner, og vi dyrker poteter, korn og grønnsaker.
Min kone, Ingrid, er en stor hjelp. Hun passer på hus og barn, i tillegg til at hun melker kyrne. Vi har fire barn nå: Ole, som er 12 år, Anna på 10, Lars på 7 og lille Maren, som nettopp fylte 3. Barna hjelper til så godt de kan. Ole og Anna jobber på åkeren og passer dyrene, mens Lars og Maren hjelper til med småting rundt huset.
Vi har faste rutiner hver dag. Vi står opp ved soloppgang og jobber til solnedgang. Om vinteren er dagene kortere, og vi bruker tiden inne til å reparere utstyr, spinne ull og lage mat. Ingrid er flink til å sy, og hun har laget varme klær til hele familien.
Selv om livet kan være hardt, har vi også mye glede. Vi samles rundt peisen om kveldene, og Ingrid forteller historier. Barna elsker å høre om gamle dager. Vi synger sanger og leser fra Bibelen. Søndagene er spesielle, og vi går til kirken for gudstjeneste. Det er en tid for å møte naboer og venner, og det gir oss en følelse av fellesskap.
Jeg savner deg og håper vi kan møtes igjen snart. Kanskje du kan komme og besøke oss på gården?
Med varme hilsener,
Hans